Trettitre og femtiåtte. Mannen min er hjemme.
Hun er 58, gift og har ingen planer om å forlate mannen sin. Men hun savner sex, begjær og følelsen av en mannekropp som virkelig vil ha henne. Når en 33 år gammel mann blir med henne til Mallorca, er fantasien ikke lenger bare en fantasi.
Utlengsel og behov
Jeg er langt inne i mitt andre ekteskap. Det høres nesten ut som en geografisk plassering når jeg sier det sånn, som om jeg har reist så langt inn i landskapet at det ikke lenger er noen grunn til å snu.
Jeg har en god mann. En snill mann. Vi ler sammen, kjenner hverandres historier og har venner vi har samlet rundt oss gjennom mange år. Vi har et fint hjem i Oslo, middager som varer for lenge, mennesker som kommer og går, helger på hytta og et liv jeg på de fleste måter er takknemlig for.
Jeg har ingen planer om å forlate ham.
Det er viktig å si.
Han elsker jobben sin. Han er også veldig god i den, og kanskje er det akkurat derfor den alltid har fått så stor plass. Jeg har aldri vært sjalu på arbeidet hans. Ikke egentlig. Jeg har mitt eget liv, min egen jobb i mediebransjen, vennene mine, interessene mine og mer enn nok å fylle dagene med.
Men gjennom årene har det gått med oss som det gjør med mange.
Sex har sakte sklidd nedover på listen.
Ikke etter en krangel. Ikke på grunn av utroskap eller sykdom eller noe dramatisk som kunne gitt historien en ryddig forklaring. Det har bare skjedd. Først litt sjeldnere. Så enda litt sjeldnere.
En travel uke ble til en travel måned, og etter hvert ble fraværet av sex nesten like udramatisk som fraværet av en dessert etter middag.
Forskjellen var bare at jeg savnet den.
Jeg har alltid elsket sex.
Han har likt sex.
Det er faktisk en ganske betydelig forskjell.
Jeg oppdaget den tydeligere etter at jeg fylte femti enn jeg hadde gjort tidligere. Kanskje fordi tiden plutselig fikk en annen verdi. Jeg sluttet å tenke på livet som noe som lå foran meg i enorme mengder, og begynte å betrakte det som noe jeg faktisk måtte bruke mens jeg hadde det.
Nå er jeg 58.
Jeg sier det uten å senke stemmen.
Jeg liker kroppen min. Den er selvfølgelig ikke den samme som da jeg var tretti, men hvorfor skulle jeg ønske at den var det? Jeg trener flere ganger i uken, løfter vekter, går på yoga og mediterer når jeg klarer å sitte stille lenge nok.
Jeg er slank, men ikke spinkel. Sterk i beina. Mykere enkelte steder enn jeg var før. Brystene sitter ikke der de gjorde da jeg var tjuefem, men de er mine, og jeg synes fremdeles de er vakre. Jeg har langt blondt hår, litt mer arbeid hos frisøren enn naturen strengt tatt kan ta æren for, og et ansikt ingen tror er over førti.
Når jeg ser meg naken i speilet, ser jeg ikke først og fremst en kvinne som begynner å bli moden. Jeg ser en kvinne som fortsatt trekker blikk.
Det høres banalt ut. Men det traff meg nesten fysisk en morgen etter yoga. Jeg sto foran speilet på soverommet med håret løst over skuldrene og håndkleet rundt hoftene. Solen falt inn gjennom vinduet, og jeg ble stående og betrakte meg selv litt lenger enn vanlig.
Jeg hadde det godt.
Jeg hadde penger nok til å reise. Frihet nok til å bestemme over store deler av min egen tid. En kropp som fortsatt ville mye. En nysgjerrighet jeg på ingen måte hadde vokst fra.
Så hvorfor oppførte jeg meg som om den delen av livet var over?
Den var jo ikke det.
Tvert imot.
Jeg kjente fremdeles det lille støtet av interesse når en attraktiv mann holdt blikket mitt et sekund for lenge. Jeg la merke til skuldre under en skjorte, en hånd rundt et vinglass, en latter, en kropp i bevegelse. Og stadig oftere la jeg merke til yngre menn.
Ikke gutter. Menn.
Bare yngre enn meg.
Det var noe ved energien deres jeg begynte å lengte etter. Den fysiske selvfølgeligheten. Overskuddet. Måten noen av dem fortsatt så ut som om en hel kveld kunne begynne klokken elleve i stedet for å være på vei mot slutten.
Jeg begynte å fantasere om hotellrom.
Det var nesten komisk klisjéaktig.
Fine hoteller. Store senger. Rene laken. En drink i baren først. En fremmed by kanskje. København. Paris. Barcelona. Et sted der ingen kjente meg, og der morgendagen ikke behøvde å inneholde noe annet enn sen frokost og et fly hjem.
Og en yngre mann.
En som hadde den sterke, rastløse vitaliteten jeg savnet. Som ikke så på klokken. Som hadde appetitt nok til en hel kveld og fortsatt våknet med energi igjen neste morgen.
Tanken gjorde meg både opphisset og merkelig glad.
Jeg forsøkte lenge å behandle den som nettopp det: en tanke.
Men jeg hadde blitt gammel nok til å forstå noe jeg skulle ønske jeg hadde forstått tidligere.
Noen fantasier forsvinner når du ignorerer dem. Andre blir bare tydeligere.
Kanskje skulle jeg finne én elsker.
Kanskje to.
Kanskje skulle jeg ikke definere det i det hele tatt. Kanskje ville jeg bare møte menn jeg hadde lyst på, reise når jeg hadde anledning og tillate meg selv å være den delen av meg som ikke var kone, kollega, venninne eller den ansvarlige kvinnen som alltid hadde kontroll.
Bare meg.
Jeg tok frem telefonen.
Det finnes et ganske spesielt øyeblikk mellom å fantasere om noe og faktisk gjøre det. Et lite punkt der hele livet fortsatt kan fortsette akkurat som før.
Jeg ble sittende der en stund.
Så opprettet jeg en profil.
Reisen
Vi hadde møttes to ganger før jeg inviterte ham med til Mallorca.
To kjemidater, kalte jeg dem for meg selv. Lange nok til at den første nervøsiteten hadde lagt seg, korte nok til at det fortsatt var mye jeg ikke visste om ham. Vi hadde spist, drukket vin, gått gjennom en svakt belyst park uten egentlig å ha noe sted vi skulle. Han var lett å snakke med. Roligere enn jeg hadde ventet. Mer moden også.
Tretti tre.
Jeg hadde måttet smile litt av tallet første gang jeg besøkte profilen hans. Ikke fordi han virket eldre, men fordi aldersforskjellen plutselig ble så konkret. Tjuefem år. Et helt voksent menneskeliv mellom oss, om du ønsket å se dramatisk på det.
Det ønsket ikke jeg.
Jeg likte ham.
Han var bred over skuldrene, trente uten å se ut som om treningssenteret var hele personligheten hans, og hadde den typen maskulinitet jeg alltid hadde falt for. Ikke påtrengende. Ikke demonstrativ. Bare tydelig. Han luktet godt også. Rent, varmt, svakt krydret. Jeg hadde merket meg det allerede første kvelden da han lente seg inn for å høre hva jeg sa.
Vi hadde ennå ikke hatt sex.
Det nærmeste vi hadde kommet, var i en mørk park etter den andre daten, der vi hadde blitt stående og kysse som to tenåringer som ikke hadde noe hjem å gå til.
Jeg hadde ledd mot munnen hans da jeg innså det.
Så hadde jeg latt hånden gli ned.
Bare et øyeblikk.
Utenpå buksen.
Nok til at jeg kjente hva som ventet der. Fikk bekreftelsen fra bildene jeg hadde studert. Nok til at en liten, svært lite meditativ del av meg tenkte at dette kunne bli riktig bra.
Lovende, hadde jeg konkludert på vei hjem.
Svært lovende.
Et par dager senere spurte jeg om han hadde lyst til å bli med meg til Mallorca.
Jeg betalte.
Det var mitt initiativ, min idé og min luksus. Jeg hadde ingen interesse av å late som noe annet. Jeg ville ha noen dager med sol, mat, vin og en mann jeg hadde lyst til å utforske, og jeg hadde råd til å gjøre det akkurat slik jeg ønsket.
Men jeg bestilte setene våre langt fra hverandre på flyet.
Det syntes han først var morsomt.
Så forsto han at jeg mente alvor.
Jeg ville ikke bli sett sammen med ham på Gardermoen. Ikke sitte ved siden av ham dersom noen jeg kjente tilfeldigvis befant seg tre rader bak oss. Oslo er større enn en landsby, men enkelte ganger føles det ikke sånn.
Så nå satt han et sted foran meg.
Jeg kunne se bakhodet hans når folk lente seg riktig vei.
Det var absurd pirrende.
Vi hadde reist til samme øy, skulle bo i et Airbnb-hus og hadde begge en god forestilling om hvorfor vi var der, men på flyet var vi fremmede.
Jeg likte det mer enn jeg hadde ventet.
Utenfor vinduet lå skyene som et hvitt landskap under oss i kveldsmørket. Værmeldingen lovet sol og varme når vi står opp imorgen, og mens jeg satt med et glass vin på det lille bordet foran meg, begynte jeg å forestille meg hvordan den kommende fredagen kan bli. Det kilte.
Jeg så for meg terrassen. En solseng. Varm hud. Ham i badebukse ved siden av meg.
For første gang skulle jeg kunne studere kroppen hans ordentlig, uten skjorte, uten jakke, uten Oslo rundt oss. Jeg hadde lyst til å se hvordan de brede skuldrene fortsatte nedover ryggen.
Hvordan magen hans så ut når han strakte seg i solen. Hvordan han beveget seg når han ikke prøvde å gjøre inntrykk på meg.
Jeg gledet meg nesten barnslig til å bade med ham. Til å svømme tett inntil. Til å kunne legge en hånd på kroppen hans under vann, der ingen andre kunne se nøyaktig hva jeg gjorde.
Jeg smilte for meg selv og tok en slurk vin.
Dette var ikke lenger en fantasi på telefonen min.
Han satt tjue seter foran meg.
Og om noen få timer skulle vi låse oss inn alene på Mallorca.
Mallorca
Jeg våknet ikke før halv ni.
Det første jeg registrerte, var lyset. Et mykt, gyllent morgenlys snek seg inn mellom gardinene og la smale striper over gulvet. Så husket jeg hvor jeg var.
Mallorca.
Jeg snudde hodet.
Markus sov fremdeles ved siden av meg, tungt og fullstendig uanfektet, med ansiktet halvt begravd i puten. Vi hadde landet så forsinket og sent på natten før at det knapt hadde vært noen ankomst. Taxi, kofferter, et raskt kveldsstell og så rett i den store dobbeltsengen. Jeg kunne ikke engang huske at vi hadde sagt god natt.
Jeg ble liggende noen sekunder og se på ham.
Så listet jeg meg opp.
Kjøkkenet var lyst og enkelt, med hvite skap, benkeplater langs veggene og et vindu mot grøntområdet utenfor. Etter litt leting fant jeg kaffe og fikk liv i kaffetrakteren. Snart fylte lukten av nytraktet kaffe rommet.
Det hjalp betydelig på følelsen av å være menneske.
Jeg tok med meg den lille vesken og smatt ut.
På kjøreturen fra flyplassen hadde jeg lagt merke til noen butikker i nærheten, og i dagslys fant jeg raskt et lite bakeri. Jeg kjøpte mer enn vi strengt tatt trengte. Ferskt brød og bakverk først, deretter egg, frukt, ost, skinke, yoghurt, melk og mer kaffe.
Jeg var på Mallorca med en mann jeg ennå ikke hadde hatt sex med, og sto og vurderte hvilken ost han kanskje ville foretrekke til frokost.
Jeg måtte smile.
Tilbake i huset pakket jeg ut varene direkte på spisebordet og begynte å dekke på. Fortsatt ingen lyd fra soverommet. Morgenfugl var han åpenbart ikke.
Jeg listet meg inn, hentet toalettmappen fra badet som lå i tilknytning til soverommet, og tok den med til det andre badet.
Det hadde jeg knapt sett kvelden før.
Nå ble jeg stående i døren.
Det var langt større enn jeg hadde forstått. I det ene hjørnet sto et stort boblebad, omgitt av vinduer mot den frodige hagen. Ved siden av sto et lite bord.
Jeg så på bordet.
Champagne. Stearinlys.
Den tanken lagret jeg umiddelbart.
Dusjen tok nesten hele den andre veggen. En lang, hvit dusjflate bak en kraftig glassvegg fra gulv til tak, åpen i begge ender, med to dusjer og hver sin store regndusj over.
To.
Jeg registrerte det også.
Jeg kledde av meg, la klærne til side og gikk inn. Vannet brukte noen sekunder på å bli varmt. Så stilte jeg meg under strålene og lukket øynene.
Det var vidunderlig.
Varmen traff nakken og skuldrene, rant nedover ryggen og fikk den siste reisen til å slippe taket i kroppen. Jeg lente meg mot veggen og lot hodet falle litt bakover.
Fredag morgen. Ingen telefon. Ingen jobb. Ingen Oslo. Ingen jeg skulle være noe for akkurat nå.
Bare sol utenfor vinduene, kaffe på kjøkkenet og en hel weekend foran meg.
«God morgen.»
Jeg skvatt til og åpnet øynene.
Markus sto ved den andre åpningen.
Naken.
Selvfølgelig så jeg på ham.
Blikket mitt gikk raskt over kroppen hans før jeg møtte øynene hans igjen. Søvnig hår. Brede skuldre. Den trente kroppen jeg til nå bare hadde fått antydninger av gjennom klærne.
Han var enda finere enn jeg hadde håpet.
Jeg smilte.
«Jasså. Endelig oppe.»
Han lo lavt.
«Det var deilig å sove ut litt.»
Han kom nærmere og lot hånden gli over magen.
«Jeg så du hadde handlet inn frokost allerede. Må innrømme at jeg gleder meg. Det ble mest tullespising på reisen i går.»
«Jeg har lagt merke til at unge menn trenger regelmessig fôring.»
«Unge menn?»
«Du er tretti tre.»
«Er du litt frekk?»
«Også det.»
Han sto nå så nær at vannet fra dusjen traff oss begge.
Noe hadde forandret seg.
Ikke dramatisk. Ingen av oss sa noe om det. Men den lette tonen fra sekundet før var borte, og plutselig var vi svært bevisste på at dette var første gang vi sto nakne foran hverandre.
Jeg lot blikket hvile på ham.
Denne gangen uten å late som noe annet.
Han gjorde det samme med meg.
Jeg kjente et lite stikk av selvbevissthet. Et sekund, kanskje mindre. Jeg var 58 år gammel og sto naken foran en vakker mann.
Så så jeg måten han betraktet meg på.
Usikkerheten forsvant.
Jeg tok det siste lille skrittet mellom oss.
Han la hånden rundt livet mitt idet jeg trakk ham mot meg.
Det første kysset var nesten forsiktig.
Det neste var det ikke.
Plutselig kjente jeg den samme smaken av ham som i parken hjemme i Oslo, bare uten mørket, uten klærne og uten behovet for å stoppe fordi noen kunne komme forbi.
Jeg la armene rundt nakken hans. Han trakk meg nærmere, og varmt vann fortsatte å renne over oss mens kysset ble langsommere, dypere.
Det var dette jeg hadde reist hit for.
Ikke Mallorca. Ikke huset. Ikke bassenget eller champagnen jeg allerede hadde planlagt ved jacuzzien.
Dette.
Følelsen av en ny kropp mot min egen. Lukten av ham blandet med varmt vann og såpe. Den sitrende oppdagelsen av et menneske jeg allerede hadde bestemt meg for at jeg ville ha, men ennå ikke kjente på denne måten.
Han løsnet munnen fra min et øyeblikk.
«Frokosten blir kald.»
Jeg begynte å le.
«Du er virkelig tretti tre.»
«Hva betyr det?»
Jeg kysset ham igjen.
«At du fortsatt tror frokosten er det viktigste som står på bordet.»
Jeg sank ned i knestående og lot pikken gli inn i munnen.
Herregud, det var lenge siden, tenkte jeg i mitt stille sinn.
Den hadde allerede rukket å bli hard. En deilig størrelse. Jeg lot tungen sirkle over pikkhodet i rolige bevegelser, smakte, fant ut av ham. Den ene hånden holdt rundt skaftet og runket ham svakt mens jeg begynte å bevege hodet frem og tilbake i små, lette duvende bevegelser.
Han holdt rundt hodet mitt, vi falt inn i en takt. Han ble mer intens merket jeg.
Jeg reiste meg og lente meg mot glassveggen med armene litt over meg. Jeg seg litt ned og presset rumpa inviterende mot ham.
Like etter kjente jeg ham tett inntil meg bakfra. Bevegelsen var rolig, nesten prøvende, før vi falt inn i en rytme. Jeg lot hånden gli ned mellom lårene og søkte etter det punktet som allerede dirret av forventning. To fingre la seg på hver sin side av klitoris og beveget seg bedagelig opp og ned.
Jeg kjente en blanding av lettelse, sult og overraskelse over hvor sterkt kroppen reagerte. Det var lenge siden jeg hadde vært med en mann. Nærheten gjorde mer enn selve berøringen: vekten av ham bak meg, varmen fra kroppen hans, følelsen av å bli holdt tett og ønsket.
Det var så deilig å endelig kjenne en mann inni meg igjen.
Sterke hender holdt rundt hoftene. Han dro meg mot seg for hvert støt. Nærmest tredde meg på ham.
Jeg likte det. Nøt følelsen av ham der inne.
Følelsen var intens. Vårt første møte uten klær. Langt fra hjem. Ingen umiddelbar returknapp. Fremmede lukter og vissheten om at jeg var i et sydenland som vi vanligvis forbinder med ferie.
Jeg var her med en mann jeg hadde invitert med meg, ute i verden, full av frihet og eventyrlyst.
Jeg kjente hvordan hoftene hans skjøv den tykke staven inn og traff meg dypt i raskere støt. Jeg gledet meg til å kjenne de spasmiske bevegelsene når sæden flommet hemningsløst ut av det kraftige skaftet og inn i meg.
Det var en helt spesiell følelse når en pikk gled inn den første centimeteren for deretter å fortsette helt inn. Å bli fylt opp, å kjenne det varme skaftet gli inn hjulpet av min fuktighet. Hardheten. Å bruke min egen muskulatur der nede til å klemme rundt ham. Melke ham, gjøre det trangere.
Jeg så ned og måtte spenne meg mot veggen for å holde balansen mot de kraftige bevegelsene bakfra. Jeg klemte fingrene sammen der de beveget seg opp og ned med en opphovnet klitoris mellom seg.
Fingertuppene traff det våte skaftet.
Jeg kunne bokstavelig talt kjenne fuktigheten, glattheten, i mitt indre.
Så forsvant alt rundt meg. Orgasmen kom nesten kastet på meg, så brått at jeg ikke rakk å forberede meg. Den traff hardt og brutalt. Hele kroppen stivnet. Armene, bena, overkroppen. Alt spente seg idet en voldsom bølge av nytelse skylte gjennom meg. Hele kroppen begynte å dirre ukontrollert mens han fortsatte å pumpe staven til bunns i de siste rykkene før han sprutet satsen inn i meg.
Han stønnet høyt og intenst mellom sammenbitte tenner.
Orgasmen etterlot en varm og nesten blendende følelse. Jeg kjente et intenst øyeblikk av lykke, lettelse og fullstendig tilstedeværelse.
Vi ble stående litt i stillhet. Bare lyden av rennende vann kunne høres.
Han trakk seg sakte ut. Jeg kjente at det rant ut og så en strøm med sæd klaske ned på flisene. Så kom det flere små ansamlinger, kanskje hjulpet av sammentrekningene inni skjeden.
Jeg tittet fornøyd ned på den store dammen med sæd som blandet seg med vannet. Deilig.
Senere skulle jeg komme til å huske den første morgenen på Mallorca som øyeblikket da hele ideen min sluttet å være en fantasi.
Da vi endelig kom ut på kjøkkenet, hadde trakteren slått seg av og kaffen blitt lunken.
Ingen av oss brydde oss særlig om det.
Stranden
Vi hadde funnet oss to strandsenger tett ved siden av hverandre under en solslitt parasoll. I vesken mellom oss lå vannflasker og litt frukt. Lunsjen hadde vi bestemt oss for å ta senere, på en av restaurantene som lå som perler langs strandpromenaden bak oss.
Foreløpig hadde ingen av oss hastverk.
Bak de mørke solbrillene kunne jeg studere ham uten å bli avslørt.
Bredskuldret. Trent, uten å se overdrevet ut. Spenstig. Mørkeblond.
Da han snudde seg for å hente vannflasken, lot jeg blikket gli nedover ryggen og videre mot badebuksen som satt tett over de faste rumpeballene.
Jeg måtte smile for meg selv.
Samtidig snakket vi. Om arbeid, mennesker vi likte og mennesker vi helst unngikk. Om reiser, familie, ting vi var enige om og ting vi definitivt ikke var enige om. Samtalen hadde den sjeldne lettheten hvor ingen behøvde å lete etter neste spørsmål.
Men tankene mine holdt ikke alltid følge med ordene.
Jeg kunne fremdeles kjenne ham. Ikke bokstavelig, men som et deilig, rått fysisk minne i kroppen. En øm, varm fornemmelse som stadig trakk oppmerksomheten min tilbake til det som hadde skjedd tidligere.
Begjæret var for lengst på vei tilbake.
Jeg kjente fuktigheten mot bikinistoffet og var glad for at jeg hadde valgt den mørkeblå. Ingen andre behøvde å få ideer om hva som hadde foregått.
Ikke bare lyst på sex.
Lyst på en mann.
På tyngden av en kropp mot min egen. Hender. Hud. Lukten av ham.
Til slutt satte jeg føttene ned i sanden og reiste meg.
Jeg begravde tærne i den varme, gule sanden foran solsengen. Det var tidlig høst og høysesongen var på hell. Solen var fortsatt sterk, men uten den brutale varmen som fikk stranden til å svi under føttene midt på sommeren.
Jeg skjøv solbrillene opp i håret og så på ham.
«Bade?»
Markus rakk knapt å svare før jeg la brillene fra meg og snudde meg mot vannet. Strandlinjen lå bare noen meter nedenfor. Jeg hadde kommet halvveis før jeg hørte ham bak meg.
«Du jukser jo.»
Jeg kastet et blikk over skulderen og lo.
«Du er bare treg.»
Det var nok.
Han spratt opp fra solsengen og tok meg igjen før jeg nådde vannkanten. Jeg satte opp farten, og sammen løp vi gjennom det grunne vannet mens små bølger slo opp rundt leggene. Jeg lo da han forsøkte å gripe meg rundt livet, vred meg unna og fortsatte noen meter til før bunnen falt brattere.
Så kastet jeg meg fremover.
Det grønnaktige vannet lukket seg rundt meg, lunt og mykt mot den solvarme huden.
Et øyeblikk var verden stille.
Jeg åpnet øynene under vannet, så lyset brytes over sandbunnen og kjente kroppen gli vektløst fremover.
Da jeg kom opp igjen, var Markus bare noen meter unna.
Jeg strøk håret bakover fra ansiktet.
Han så på meg. Denne gangen trengte jeg ingen mørke solbriller for å skjule at jeg så tilbake.
Vi svømte tilbake mot land til vannet bare rakk oss omtrent halvveis opp på kroppen. Jeg kjente sanden under føttene igjen, myk og ustabil når de små bølgene trakk seg tilbake rundt leggene.
Markus var så nær at jeg kjente varmen fra ham gjennom vannet.
Ingen av oss sa noe.
Jeg vet ikke hvem som beveget seg først. Kanskje gjorde vi det samtidig.
Jeg sank litt dypere ned, han bøyde seg mot meg, og så møttes vi i et langt kyss.
Det var annerledes enn tidligere. Mindre forsiktig. Som om noe vi begge hadde forsøkt å holde tilbake, plutselig hadde fått lov til å komme frem.
Armene mine gled rundt nakken hans.
Hendene hans fant meg og trakk meg tett inntil. Jeg kjente styrken i grepet, tryggheten i måten han holdt meg på mens vannet løftet og senket oss i de små bølgene.
Jeg lot beina gli rundt hoftene hans.
Et øyeblikk føltes det nesten som om vi svevde i det salte vannet.
Jeg presset meg nærmere ham og kjente hvor sterkt kroppen min reagerte på nærheten. Kjente noe annet også. Hele meg var blitt oppmerksom på ham igjen. På brystet mot mitt. På hendene hans. På munnen hans. På den salte smaken av sjøvann mellom kyssene.
Ereksjonen var veldig merkbar, kjente jeg. Den presset mot underlivet der den forsøkte å trenge gjennom to lag med stoff. Jeg klynget meg inntil ham. Presset meg ned. Lysten sprengte på. Nå ville jeg bare kjenne ham og hadde mest lyst til å dra bikinitrusen til side og slippe ham inn.
Et lite stønn slapp ut før jeg rakk å stoppe det idet han presset seg mot meg.
Jeg begravde ansiktet mot halsen hans.
Herregud.
Lysten kom over meg med en voldsomhet som nesten gjorde meg svimmel.
Det var som om kroppen allerede hadde bestemt seg, lenge før fornuften rakk å protestere. Jeg ville nærmere. Ville kjenne mer av ham. Ville slutte å tenke på menneskene rundt oss der de lå og solte seg under parasollene inne på stranden.
Men jeg turte ikke.
Ikke her. Jeg måtte virkelig beherske meg.
Så jeg holdt meg bare fast i ham mens vannet beveget oss langsomt frem og tilbake.
Vi ble liggende på stranden en stund til, men til slutt vant sulten. Vi spiste en sen lunsj på en restaurant ved stranden, delte litt mat og ble sittende til solen hadde begynt å miste noe av kraften.
På vei tilbake stakk vi innom et lite supermercado og handlet inn til middag. Ingen av oss hadde store ambisjoner om noe avansert, bare litt godt brød, kjøtt, ost og vin. Så praiet vi en taxi.
Det var blitt et godt stykke ut på ettermiddagen da vi kom tilbake til huset.
Vi ryddet varene inn i kjøleskapet før jeg forsvant inn på badet. Bikinien føltes klam mot huden etter en hel dag med saltvann og sand, og jeg dro den av med en lettelse som nesten var fysisk.
Dusjen var sval.
Jeg lot vannet renne lenge over skuldrene, vasket bort saltet fra håret og kjente huden bli ren og myk igjen.
Da jeg kom ut, gadd jeg ikke kle på meg ordentlig.
Jeg trakk bare på meg en liten g-string og gikk ut til bassenget.
Solen lå lavere nå. Lyset var varmere, mykere. Jeg sank ned på den ene solsengen og strakte kroppen ut, fremdeles litt fuktig etter dusjen.
Markus kom ut noen minutter senere med to cocktails.
«Service,» sa han og rakte meg det ene glasset.
«Jeg lar meg gjerne skjemme bort,» smilte jeg mot mannen jeg begynte å like veldig godt.
«Det var planen.»
Han smilte før han forsvant inn for å dusje.
Jeg tok en slurk og fulgte ham med blikket gjennom glassdøren.
Det var nesten komisk.
En hel dag hadde vi gått rundt hverandre, badet sammen, sittet tett, sett, kjent, tenkt og latt være.
Nå var vi alene.
Ingen strand. Ingen mennesker rundt oss. Ingen grunn til å oppføre oss.
Da han kom tilbake, bare i bokseren, kjente jeg det nesten umiddelbart.
Den samme dragningen.
Han satte seg på solsengen ved siden av min, men ble ikke sittende lenge.
Blikket hans gled over meg.
Jeg kjente hvordan hele kroppen reagerte på måten han så på meg.
«Hva?» spurte jeg.
Han ristet svakt på hodet.
«Ingenting.»
«Løgner.»
Han lo.
Jeg satte fra meg glasset.
Det samme gjorde han.
Og plutselig var avstanden mellom solsengene altfor stor.
Jeg reiste meg og gikk de få skrittene bort til ham.
Ingen av oss sa noe nå.
Jeg satte meg over lårene hans, la armene rundt nakken hans og kysset ham.
Denne gangen var det ingen nøling.
Alle blikkene. Alle små berøringer. Alt vi ikke kunne gjøre på stranden.
Hendene hans smøg seg opp langs ryggen min, han trakk meg nærmere.
Jeg kjente hvordan pulsen steg.
Kysset ble dypere.
Jeg presset meg mot ham og kjente den velkjente varmen spre seg gjennom kroppen igjen.
Det var nesten absurd hvor fort alt annet forsvant.
Bassenget.
Huset.
Cocktailene.
Middagen vi nettopp hadde handlet inn.
Alt som fantes akkurat nå, var ham.
Og jeg var sulten.
Ikke på mat lenger.
Solsengen
Jeg lente meg litt tilbake for å bryte kysset, bare nok til at jeg kunne se ansiktet hans. Sollyset falt over den ene siden av kjeven hans. Han så opp på meg. Jeg satt fortsatt over lårene hans. Vekten min hvilte mot ham, og mellom oss lå bare den tynne stroppen av g-strengen min og bomullen i bokseren hans. Jeg kjente hvor hard han var. Det ga en deilig, dirrende friksjon hver gang en av oss beveget seg det minste.
Jeg lot hendene hvile mot brystkassen hans. Huden var varm av solen. Jeg strøk sakte nedover, over brystmusklene, over den flate magen, helt til tomlene mine møtte kanten av bokseren. Han pustet inn da jeg lot fingrene gli akkurat på grensen mellom stoff og hud.
Hendene hans lå over korsryggen min. Han lot dem gli nedover, langs ryggraden, over baken, til fingrene hans fant kanten av g-strengen over hoftene mine. Han strammet grepet lett. Han hadde god tid. Det hadde vi begge. Det var ingen hastverk, ingen følelse av at vi måtte rekke noe før lysten brant ut. Vi var alene i en hage på Mallorca, med en hel, uforstyrret ettermiddag foran oss.
Jeg reiste meg litt opp på knærne for å gi ham plass. Solsengen var smal, så vi måtte bevege oss med en viss bevissthet for ikke å velte ut av balanse. Han skjøv stoffet ned over lårene mine, og jeg løftet føttene en etter en for å la g-strengen falle ned på steinhellene.
Så hektet jeg fingrene i linningen hans. Han lente seg bakover på albuene, løftet hoftene svakt fra underlaget, og lot meg trekke bokseren ned.
Jeg ble sittende på knærne mellom bena hans og bare se på ham.
I morges hadde alt skjedd i en fuktig, mørk dusj. Nå var det annerledes. Dagslyset eksponerte oss fullstendig. Den stive pikken hans som sto opp mot den stramme magen. Skyggene over hoftebeina. Jeg tok meg tid til å studere kroppen hans, fargene i huden, hvordan musklene beveget seg når han pustet. Og han gjorde det samme med meg.
Blikket hans gled over skuldrene mine, over brystene, over magen, og ned til der jeg nettopp hadde blottet meg helt. Det lå en merkelig, rolig tilfredsstillelse i å bare la ham se. Å sitte naken foran ham i ettermiddagssolen og vite at han tok inn hver detalj.
Han rakte ut en hånd og la den mot innsiden av låret mitt. Hånden var stor, og huden hans kjentes litt ru mot min egen. Han lot den gli langsomt oppover, over hoften og opp mot midjen. Berøringen sendte et varmt gys gjennom meg.
Jeg lente meg fremover igjen, la hendene på skuldrene hans og kysset ham. Han svarte ved å la hendene gli opp ryggen min og videre rundt til brystene mine. Tomlene hans strøk over brystvortene, og jeg trakk pusten skarpt. Han fanget opp lyden, smilte svakt mot munnen min, før han lot leppene gli nedover halsen min. Smaken av den søte cocktailen vi nettopp hadde drukket, satt fortsatt igjen på leppene hans.
Han kysset kravebeinet mitt, og videre nedover brystbeinet. Jeg skjøt brystet litt frem, ville ha mer av ham. Han tok den ene brystvorten i munnen. Fuktigheten og varmen fra tungen hans kombinert med solen som stekte på ryggen min, var deilig. Jeg lot hendene gli inn i det lyse håret hans, holdt ham tett inntil meg mens han brukte munnen på meg.
Jeg ønsket ham inni meg nå. Jeg skled litt nedover kroppen hans, løftet meg opp på knærne igjen, og styrte ham mot meg.
Han la hendene om hoftene mine og guidet meg det siste stykket. Så møttes vi.
Følelsen av ham som gled inn var tykk og varm. Jeg sank langsomt ned, lot ham fylle meg mens jeg holdt blikket hans. Det var ingen brå bevegelser. Jeg kunne kjenne hver kontur, hvordan han tok plass dypt inne i meg, og måten kroppen min strakk seg for å ta ham imot.
Jeg begynte å bevege meg over ham. Først i små, gyngende sirkler. Solsengen ga fra seg en svak knirkelyd under oss.
Han lukket øynene et sekund, stønnet lavt og skjøv hoftene opp mot meg. Jeg fanget rytmen hans. Vi fant et tempo som passet i varmen. Det var ikke den rastløse sulten fra morgenen; dette var dypere og seigere.
Jeg la hendene på brystkassen hans for å støtte meg. Svetten hadde begynt å legge et tynt, blankt lag over huden vår.
Plutselig stoppet han bevegelsen min med hendene rundt midjen.
«Legg deg ned,» sa han lavt.
Jeg gjorde som han ba om, skled forsiktig av ham og la meg på ryggen. Madrassen på solsengen var solvarm mot huden min.
Han flyttet seg over meg. Det var vidunderlig å få tyngden hans over seg. Han støttet seg på underarmene, lot et ben gli ned på hver side av meg, og fant veien inn i meg igjen. Vinkelen var annerledes nå. Dypere. Han lå så tett at jeg kjente hjerteslagene hans dunke mot mitt eget bryst.
Han begynte å bevege seg igjen. Hvert støt sendte en myk rystelse gjennom kroppen min.
Innimellom stoppet han opp. Han bare lå der, inni meg, og så på ansiktet mitt. Lette etter reaksjonene mine på det han gjorde. Jeg strøk en svett hårstrå bort fra pannen hans og smilte mot ham. Så kysset vi, lange kyss som smakte av salt og solkrem, mens han langsomt skjøv seg ut og inn.
Bevegelsene hans endret etter hvert karakter. Han skiftet vekt, presset seg tettere mot underlivet mitt. Friksjonen ble skarpere, mer presis mot klitoris.
Jeg slo armene rundt skuldrene hans og trykket ham mot meg. Hvert støt sendte nå ilinger oppover magen. Jeg kjente at jeg var nær. Hele underlivet dirret av forventning og et voksende press som krevde å få slippe ut.
Han kjente at jeg strammet meg. Han senket hodet, begravde ansiktet i halsgropen min, og jeg kjente den varme, ujevne pusten hans mot huden.
Utløsningen startet som en knute som løste seg opp i magen, før den bredte seg utover i varme, bankende bølger. Jeg stønnet navnet hans, klemte bena hardt rundt ham og presset hoftene opp for å møte ham.
Han holdt meg fast der. Han fortsatte i noen faste støt mens han lot meg komme. Kroppen min trakk seg rytmisk sammen rundt ham. Så merket jeg hvordan han spente alle musklene i armene og ryggen. Et lavt, nesten hest sukk slapp ut av ham. Han skjøv seg helt inn i meg og frøs fast mens han tømte seg.
Vi ble liggende akkurat slik. Tyngden av kroppen hans føltes trygg og god. Huden vår brant mot hverandre. Jeg kjente pulsen hans gradvis roe seg mot brystkassen min, mens restene av orgasmen slapp taket i mine egne muskler.
Til slutt løftet han hodet. Han så på meg, blank av svette i ansiktet og med håret til alle kanter.
Jeg smilte og dro en hånd nedover den glatte ryggen hans.
Lyset hadde begynt å skifte farge over hagen. Ettermiddagen var i ferd med å gli over i kveld, og fra veien bak muren kunne jeg høre den svake, fjerne lyden av en moped som passerte.
Kvelden
Vi løsrev oss til slutt fra hverandre. Varmen hang fremdeles i steinhellene, men luften hadde fått et mildere, svalere drag. Vi samlet sammen klærne våre uten å si så mye, bare smilte litt til hverandre før vi gikk inn i det svale huset.
Jeg tok badet i gangen, lot lunkent vann skylle bort solkrem, svette og lukten av ettermiddagen. Da jeg kom ut, iført en tynn, mørk linkjole, hørte jeg lyder fra kjøkkenet.
Markus sto ved benken. Han hadde tatt på seg en ren hvit t-skjorte og et par mørke shorts, og håret hans var fremdeles vått etter dusjen. Han hadde funnet frem en stor trefjøl og var i ferd med å anrette maten vi hadde kjøpt tidligere på dagen.
Jeg ble stående i døråpningen et øyeblikk og se på ham. Han jobbet konsentrert, la opp skiver av manchego med en nesten komisk nøyaktighet, skar opp brødet og fordelte små, røde tomater i en skål. Han hadde et system. Det var noe veldig tiltalende over måten hendene hans – de samme hendene som nylig hadde holdt meg fast mot solsengen – nå metodisk organiserte et tapas-måltid.
«Du tar dette veldig på alvor, ser jeg,» sa jeg og gikk bort til kjøkkenøya.
Han skvatt litt, men smilte da han så meg. «Jeg har et urovekkende sterkt behov for at ting skal se ordentlig ut. Hvis osten ligger hulter til bulter, begynner det å klø i hjernen min.»
«Er du en sånn som fargekoordinerer bokhyllen din også?»
«Nei,» sa han og tørket av kniven. «Men jeg har en egen skuff for kabler, og alle er stripset sammen med borrelås. Jeg innrømmer at det grenser til det sosialt uakseptable.»
Jeg begynte å le. Han tok opp vinflasken, trakk opp korken med et mykt popp og fylte de to glassene som sto klare.
Vi tok med oss maten og vinen ut på terrassen. Solen hadde forsvunnet bak muren, og himmelen over oss hadde begynt å mørkne mot dyp blå. Utelysene i bassenget hadde slått seg på og kastet et turkist gjenskinn over vannflaten og flisene. Vi satte oss ved det lille smijernsbordet.
Maten var enkel, men smakte fantastisk. Tomatene hadde den ekte, solmodne sødmen man bare finner sør i Europa, og brødet var fremdeles mykt. Vi spiste en stund i stillhet, en behagelig, mett ro som bare innfinner seg når kroppen har fått nøyaktig det den trengte.
Han fortalte litt om jobben sin. Han jobbet med logistikk i et større firma, noe som forklarte stripsebehovet og ryddigheten. Han snakket om det med en tørr, ufrivillig morsom ironi over hvor meningsløst viktig det kunne føles om en container ble forsinket i tollen, mens verden utenfor fortsatte som før.
Han var ikke brautende, og han prøvde ikke å imponere meg med store ord. Han var bare til stede. En voksen mann med egne vaner, egne historier og en ro jeg likte stadig bedre.
«Dette var en god idé,» sa han plutselig og løftet vinglasset.
«Logistikken din, mener du?»
«Nei. Å si ja til denne turen.» Han så på meg over kanten av glasset. «Jeg skal innrømme at jeg var spent på hvordan det ville bli. Å reise bort sammen når vi knapt har sittet på kafé hjemme.»
«Jeg er ikke spesielt krevende å reise med,» sa jeg og tok en ostebit.
«Det har jeg merket. Du har en…» Han lette etter ordet. «En veldig tydelig ro. Du vet hva du vil, og du driver ikke og beklager deg for det.»
Jeg lot blikket hvile på ham. Ute på gaten tutet en bil, men her inne var vi fullstendig skjermet. Under bordet flyttet han litt på seg, og kneet hans streifet mitt. Han trakk det ikke til seg. Den lette berøringen sendte et umiddelbart, varmt lite minne gjennom kroppen. Kveldsmørket og vinen hadde kanskje senket tempoet, men vissheten om hva vi hadde gjort bare et par timer tidligere, lå tykt i luften mellom oss.
Telefonen min lyste opp på bordplaten. En kort melding hjemmefra. Bare et spørsmål om jeg hadde husket å låse garasjen, en liten praktisk tråd fra det andre livet mitt. Jeg lot skjermen ligge åpen et halvt sekund før jeg plukket opp telefonen, tastet et raskt ja, og la den med skjermen ned. Det stakk ikke i meg. Det var bare en bekreftelse på at to ulike virkeligheter eksisterte samtidig, og at jeg bestemte over denne.
Markus så ikke ut til å bry seg om avbrytelsen. Han forsynte seg med et nytt stykke brød og lente seg litt tilbake i stolen.
«Så,» sa han etter en stund. «Jeg var inne på det andre badet før i dag for å hente et ekstra håndkle.»
«Å ja?»
«Mhm.» Han smilte, et skjevt, litt nysgjerrig smil. «Og jeg kunne ikke unngå å legge merke til det ganske massive badekaret som står der inne. For ikke å snakke om flasken med champagne og stearinlysene på bordet ved siden av.»
Jeg tok en slurk av vinen og satte glasset rolig fra meg.
«Det er jo helg,» sa jeg.
«Det er det,» nikket han. «Og siden vi har spist opp nesten alt her, lurer jeg på om den champagnen kanskje er klar for å åpnes.»
Jacuzzien
Jeg reiste meg fra stolen.
«Da foreslår jeg at du henter den.»
Han smilte, skjøv stolen bakover og forsvant inn gjennom glassdørene. Jeg ble stående et øyeblikk og kjenne på den svale kveldsluften mot skuldrene før jeg fulgte etter ham inn i huset.
Da jeg kom inn på det store badet, hadde han allerede skrudd på kranen. Det varme vannet fosset ned i det brede jacuzzikaret og fylte rommet med en dyp brumming. Dampen hadde så vidt begynt å legge et tynt slør over det store vinduet som vendte ut mot den mørke hagen. Markus sto bøyd over et lite bord i bare bokseren og kjempet med ståltråden rundt champagnekorken.
Jeg fant frem en eske fyrstikker fra toalettmappen min og begynte å tenne de hvite stearinlysene som sto plassert i små klynger på den brede marmorkanten rundt badekaret. Da det siste lyset brant, strakte jeg meg ut og slo av taklyset.
Rommet endret umiddelbart karakter. Det skarpe, hvite fliselandskapet forsvant. Tilbake var bare det varme, blafrende skinnet fra flammene som speilet seg i vindusglasset og i den urolige vannflaten.
Et mykt popp lød bak meg.
«Perfekt timing,» sa Markus.
Han skjenket i to krystallglass. Jeg lot den tynne linkjolen falle til gulvet, sparket av meg undertøyet og trådte opp på det lille trinnet ved karet. Vannet var nesten brennende varmt mot huden da jeg senket meg ned. Det stakk litt de første sekundene, før kroppen tilpasset seg og varmen la seg som en tung, avslappende dyne over musklene.
Markus skled ned i vannet på motsatt side. Han rakte meg det ene glasset.
Champagnen var iskald og tørr, en nesten brutal kontrast til det hete vannet som nå rakk meg til over brystene. Boblene kriblet på tungen. Vi ble sittende og se på hverandre over vannflaten et minutt eller to. Det var et rolig, behagelig øyeblikk. Lydene i rommet besto bare av vannet som skvulpet svakt mot kantene, og våre egne rolige pust.
Men han ble ikke sittende på sin side lenge.
Han satte glasset fra seg på kanten, brøt vannspeilet og beveget seg over mot meg. Vannet gjorde ham vektløs og smidig. Han satte seg helt inntil meg, slik at lårene våre gled inn i hverandre. Uten å si et ord tok han glasset ut av hånden min og satte det ved siden av sitt eget.
Så la han hånden sin på magen min, under vann.
Berøringen var annerledes nå. Det var ingen forsiktig nøling, ingen famlende leting etter grenser. Han lot den store hånden gli nedover hoften min og fant nøyaktig det punktet på innsiden av låret der han visste at jeg var sensitiv, et minne fra solsengen tidligere på dagen. Det var noe utrolig pirrende ved at han allerede kjente kroppen min så godt at han ikke trengte å gjette.
Han lente seg frem og kysset meg. Munnen hans var varm av vannet og smakte skarpt av champagne. Jeg la armene rundt nakken hans og kysset ham tilbake, kjente hvordan brystkassen hans presset seg mot min. Huden var glatt i det varme badet.
Varmen fra vannet og nærheten hans begynte raskt å bli intens. Jeg kjente pulsen stige, og svetten piple frem i hårfestet.
«Jeg må litt opp,» hvisket jeg mot munnen hans. «Det er for varmt.»
Han nikket og slapp grepet litt. Jeg løftet meg opp fra bunnen av karet og satte meg på den brede marmorkanten. Den kjølige steinen mot baken og den svale kveldsluften mot den våte overkroppen min var en befrielse. Jeg lot beina dingle ned i det varme vannet.
Markus reiste seg ikke. Han ble værende i vannet og flyttet seg inn mellom knærne mine. Han så opp på meg. Lyset fra stearinlysene kastet dype skygger i ansiktet hans og fikk det våte håret til å skinne. Han la hendene om anklene mine. Tomlene hans strøk langsomt over de våte leggene, oppover knærne, og videre langs innsiden av lårene. Vannet han dro med seg fra hendene og opp over huden min, føltes plutselig svalt i luften.
Han bøyde seg frem og presset leppene mot innsiden av det høyre låret mitt. Han kysset meg langsomt der, før han flyttet seg over til det venstre. Jeg lente meg bakover og støttet meg på strake armer mot marmorkanten. Brystet mitt hevet og senket seg i luften.
Han trakk hoftene mine det siste lille stykket ut mot kanten. Så la han ansiktet mot meg.
Følelsen av den varme munnen hans mot underlivet mitt, mens resten av overkroppen min ble avkjølt av luften i rommet, fikk meg til å lukke øynene. Han brukte god tid. Han visste nøyaktig hvordan han skulle bruke tungen, skifte trykk og finne rytmen jeg trengte. Hver gang han trakk pusten, kjente jeg den varme luften hans mot den våte huden min.
Jeg lente meg bakover og lot et lavt stønn slippe ut. Jeg presset meg mot munnen hans, og han svarte med å bruke hendene for å holde meg fast på den glatte steinen.
Jeg ønsket ham inni meg nå, men jeg visste at det varme vannet raskt ville vaske bort all fuktighet og gjøre alt trått hvis vi forsøkte her inne. Dessuten var huden min i ferd med å koke.
Jeg strakte meg frem og viklet fingrene inn i det våte håret hans. Han stoppet og så opp på meg, med ansiktet blankt av fuktighet.
«Kom,» sa jeg og trakk lett i ham. «Vi må ut av vannet.»
Han reiste seg umiddelbart. Vannet fosset av ham da han trådte opp på kanten. Jeg grep to store håndklær fra knaggen, slengte det ene til ham, og brukte det andre til å tørke meg raskt under føttene så jeg ikke skulle skli på flisene. Vi tørket oss bare halvveis. Huden var fremdeles varm og dryppende da han tok hånden min og leide meg ut av badet og inn på soverommet.
Det var helt mørkt der inne, bortsett fra stripen av gult lys fra badedøren. Sengen var bred og sval. Han skjøv meg forsiktig bakover slik at jeg la meg ned på ryggen, på det glatte lakenet.
Han la seg inntil meg. Det var ikke lenger lyst nok til å studere hverandre, så alt handlet om berøringen i mørket. Han lot fingrene gli ned over magen min og fant veien ned mellom beina mine. Han lukket munnen over brystvorten min og begynte å suge rytmisk, mens hånden hans jobbet målrettet lenger nede. Han tok helt styringen, holdt meg nede og lot meg bare ta imot.
Det bygget seg opp en varme i meg, helt ulik den brå utløsningen i morges. Jeg vred meg mot ham, skjøv hoftene opp mot hånden hans for å få mer. Han økte ikke tempoet, han bare holdt trykket fast og seigt.
Da orgasmen kom, veltet den gjennom meg i lange bølger. Jeg grov fingrene inn i skuldrene hans og gispet ut i det mørke rommet mens kroppen trakk seg sammen under hånden hans.
Når rykningene begynte å avta, trakk han hånden til seg. Han skled opp over meg, plasserte et kne på hver side av hoftene mine, og fant veien inn. Etterspillet av orgasmen min gjorde meg utrolig sensitiv. Det å kjenne ham fylle meg nå, fuktig og tungt, fikk meg til å klemme beina automatisk rundt ham.
Han senket hodet og la pannen mot skulderen min. Han beveget seg i lange, dype drag. Det var ingen jakt. Han bare lå der inne i mørket og nøt tyngden. Jeg la armene rundt den fuktige ryggen hans, kjente musklene som spente seg under huden for hver gang han skjøv seg inn, og strøk fingrene gjennom det halvvåte håret hans.
Til slutt kjente jeg at han strammet grepet om baken min. Han trakk pusten dypt og hakkete mot halsen min, skjøv seg helt i bunn, og frøs til mens han tømte seg med et lavt, utpustende sukk.
Han rullet av meg etter en stund, men la seg helt inntil, med en tung arm over magen min. Vi lå og pustet i mørket. Gjennom den åpne døren kunne vi høre lyden av jacuzzien som fortsatt gikk.
«Jeg tror glassene våre står igjen der inne,» hvisket han etter en stund.
«La dem stå,» svarte jeg.
Han lo svakt. «Tror jeg har litt igjen i mitt.»
Han vrengte seg ut av sengen, forsvant inn i lysstripa på badet, og kom tilbake med begge krystallglassene. Han rakte meg det ene.
Jeg satte meg halvveis opp mot putene og drakk det iskalde innholdet uten å løfte hodet fra skulderen hans.
Hjemreisen
Resten av helgen gled inn i en rytme som føltes overraskende naturlig. Vi trengte ikke fylle tiden med store utflukter eller lange samtaler om hva dette egentlig var. Dagene besto av saltvann, krøllete laken, sen frokost, vin i skyggen og lyden av sirisser om kvelden.
Da vi sto på flyplassen i Palma søndag ettermiddag, var det tid for å skru på den offentlige bryteren igjen.
Vi hadde tatt samme taxi, men rett før sikkerhetskontrollen stanset jeg. Jeg møtte blikket hans. Vi trengte ikke si det høyt. Avtalen gjaldt fortsatt. Fra dette punktet var vi to fremmede som tilfeldigvis skulle med samme fly til Oslo.
«Vi sees på den andre siden,» sa han lavt, ga meg et kort smil og snudde seg for å gå mot skannerne.
En drøy time senere fant jeg setet mitt på flyet. 15C.
Oslo-maskinen var nesten full. Jeg la vesken under setet foran meg, festet setebeltet og lente meg tilbake. Et stykke lenger fremme i kabinen, på rad fire, kunne jeg så vidt se bakhodet til Markus når han lente seg ut mot midtgangen for å slippe noen forbi.
Det var nøyaktig det samme bildet som på turen ned. Den samme avstanden. Den samme mannen.
Forskjellen var at fantasien var borte.
Jeg trengte ikke lenger forestille meg hvordan skuldrene hans så ut under t-skjorten. Jeg trengte ikke lure på hvordan huden hans luktet, hvordan han beveget seg når han ikke forsøkte å gjøre inntrykk, eller hvordan hendene hans føltes mot korsryggen min. Jeg visste nøyaktig hvor tung han var over meg i dagslys. Jeg kjente smaken av ham, og jeg visste at han sov tungt på magen med den ene armen under puten.
Telefonen min vibrerte i fanget. Kabinpersonalet hadde akkurat begynt å be folk over høyttaleren om å sette elektronisk utstyr i flymodus.
Jeg så ned på skjermen. En melding fra et nummer jeg ikke hadde lagret med navn.
Takk for turen. Kjenner det i beina at vi ikke bare har ligget på stranda.
Jeg måtte smile. Jeg kjente det selv. En svak, øm stølhet på innsiden av lårene og nede over hoftene, et fysisk bevis i min egen kropp på at helgen hadde vært høyst reell. Jeg tastet et raskt svar.
Takk selv. God tur hjem.
Jeg sendte meldingen, lukket tråden og ble sittende og se på hjemskjermen min et øyeblikk. Appen med profilen min lå der fremdeles, i den samme mappen hvor jeg hadde lagt den før vi reiste. Jeg følte ingen trang til å slette den. Jeg visste ikke om jeg kom til å møte Markus igjen, om jeg kom til å invitere noen andre senere, eller om jeg bare kom til å la den ligge urørt i flere måneder. Det spilte ingen rolle. Avgjørelsen var utelukkende min.
Jeg satte telefonen i flymodus og lot den gli ned i vesken.
Om noen timer ville jeg låse meg inn hjemme i Oslo. Mannen min ville antagelig sitte i stuen, han ville se opp fra avisen, spørre om flyturen hadde gått greit og om jeg hadde hatt en fin helg i solen.
Jeg kom til å svare at turen var problemfri, og at helgen hadde vært akkurat det jeg trengte.
Og det ville være helt sant.
Jeg lente hodet mot nakkestøtten og lukket øynene. Mens flyet begynte å rygge sakte ut fra gaten, krysset jeg beina, strammet lårene svakt mot hverandre under det tynne stoffet i buksen, og lot meg synke inn i minnet av det varme vannet, dagslyset og tyngden av en mann.
Andre noveller
En stadig voksende novellesamling med erotiske noveller.