Jeg har alltid hatt ambisjoner om å skape meg et trygt og godt liv og å hjelpe andre til å oppnå sine drømmer og mål her i livet. Lykke er ulikt for oss alle. For meg har det vært å ha en jobb med stor frihet og å kunne flykte til naturen, det viktigste av alt rundt oss.

Etter mange års hardt arbeid har vi etablert et godt sosialt nettverk, ungene er ute av huset, og jeg har fremdeles den samme flotte kona, nå på det 25. året. Sammen har vi skaffet familien et bra tak over hodet og en liten hytte på fjellet. Feriestedet med strandlinje på Sørlandet hadde vært i mine foreldres eie i mange år før de måtte gi seg med det livet på grunn av alder. Som enebarn hadde jeg fått overta.

De to, som nå var blitt gamle, elsket Sørlandet og skjærgården her nede og kjøpte stedet med stor tomt lenge før prisene fór til værs og tomtene krympet. I årenes løp har vi investert betydelig med tid og penger i eiendommen og bygningsmassen. Foruten selve hytta, som er påbygd, har vi satt opp et anneks med en liten stue og plass til åtte overnattingsgjester, hvis de var gode venner.

Denne solrike helgen skulle, om vi skulle tro statsmeteorologen, tilbringes her nede sammen med vår eldste datter på 22 år og fire av venninnene hennes. Jentene kom tidlig på fredagen og kastet i seg lunsjen før de dro inn til sentrum for litt shopping og deretter tilbake for å bade fra svabergene nedenfor huset.

Noen av venninnene hadde jeg kjent siden de gikk i samme klasse som Frida. De hadde vært innom huset vårt utallige ganger gjennom oppveksten, først som høylytte skolejenter med sekker i gangen, senere som tenåringer som stadig ble sittende litt for lenge rundt kjøkkenbordet. De andre hadde jeg bare hørt navnene på, og et par av dem møtte jeg for første gang denne helgen.

Alle fire var tjueto år, men ellers ganske forskjellige. Én var høy og slank, en annen lavere og mykere i formene. Noen brukte knapt sminke, mens andre hadde gjort mer ut av både hår, negler og klær. De hadde ulike stemmer, ulik latter og helt forskjellige måter å ta plass på. Likevel var det noe felles ved dem, en ungdommelig letthet som fylte hytta nesten med det samme de kom inn døren.

De snakket i munnen på hverandre, åpnet kjøleskapet uten å spørre og diskuterte hvem som skulle ha hvilke rom i annekset. Bager, sandaler og lette sommerklær ble liggende spredt rundt dem før de knapt hadde rukket å sette seg. Det var ikke vanskelig å forstå at de følte seg hjemme sammen med Frida.

Etter turen inn til sentrum kom de tilbake med handleposer, solbriller i håret og ny energi. Kort tid senere løp de ned mot svabergene i bikinier og badedrakter, med håndklær over skuldrene og latter som bar mellom hytta og sjøen. De var flotte alle sammen, hver på sin måte. Ikke som oppstilte idealer, men som unge voksne med ulike kropper og den særegne utstrålingen som kan oppstå når du føler deg fri, sommeren ligger åpen foran deg og kroppen fortsatt tas for gitt.

Da de kom opp igjen etter badet, var huden blank av sjøvann og håret mørkere av fukt. De satte seg i solen og delte håndklær, frukt og kald drikke, mens samtalen hoppet fra gamle klassekamerater til reiser, jobb og ting de hadde opplevd det siste året. Jeg fikk bare med meg bruddstykker. Det var nok å høre summingen av stemmer og se at Frida trivdes.

For oss ble det en uvanlig livlig start på helgen. Feriehuset, som ellers kunne føles nesten for stort etter at barna flyttet ut, var plutselig fullt av liv igjen.

Jeg begynte å snakke om middagen. Om hva vi skulle lage, hva som manglet, og hvor lang tid jeg regnet med at det ville ta. Middagen var mitt ansvar noen timer senere, og akkurat da var jeg takknemlig for enhver oppgave som kunne gi tankene en trygg retning.

Senere gikk jeg gjennom det vi hadde i skapene og kjøleskapet. Det var nok til frokost og en enkel lunsj, men ikke til en middag for sju. Jeg skrev en handleliste på baksiden av en gammel konvolutt, ropte ut at jeg tok en tur til butikken og fikk noen raske ønsker tilbake fra jentene. Frida ville ha jordbær. En av venninnene ba om mineralvann. En annen mente bestemt at det måtte være is i fryseren dersom dette skulle kunne kalles en ordentlig sommerhelg.

Jeg tok bilnøklene og dro.

Da jeg kom tilbake, var det blitt roligere rundt hytta. Jentene hadde trukket seg tilbake til annekset for å pakke ut og fordele rommene på nytt etter at den første fordelingen av en eller annen grunn hadde vært urettferdig. Døren sto på gløtt, og gjennom et av de åpne vinduene hørte jeg musikk, avbrutt av latter og stemmer som stadig snakket over hverandre.

Jeg bar varene inn og begynte å forberede middagen.

Matlaging har alltid gitt meg en egen ro. Det finnes en behagelig orden i arbeidet. Grønnsaker skal vaskes og skjæres. Kjøtt skal tempereres. Poteter trenger tid, mens en salat helst bør vente til de siste minuttene. Alt har sin rekkefølge, og resultatet blir som regel godt dersom oppgavene får den oppmerksomheten de fortjener.

Jeg satte småpoteter i ovnen med hvitløk, rosmarin og godt med olivenolje. Deretter laget jeg en enkel urtesaus og gjorde klar salaten. Kjøttet fikk ligge på kjøkkenbenken mens grillen ute ble varm.

Kona mi kom inn og stilte seg ved siden av meg.

«Trenger du hjelp?»

«Du kan dekke bordet hvis du har lyst.»

Hun så på mengden mat utover kjøkkenbenken.

«Har du tenkt å mette dem for resten av sommeren?»

«Jeg har sett Frida og venninnene spise før.»

«Godt poeng.»

Hun hentet tallerkener og glass, og sammen gjorde vi klart langbordet på terrassen. Vi hadde bygd den ut noen år tidligere, slik at den fulgte nesten hele forsiden av hytta. Fra bordet så vi rett over sundet.

På den andre siden lå en håndfull hvitmalte hus mellom furutrærne, med brygger som strakte seg ut i det smale farvannet. Småbåter gled forbi gjennom hele dagen, men om kvelden avtok trafikken, og lydene bar annerledes over vannet.

Litt før sju kom jentene opp fra annekset for å dusje i sokkeletasjen.

Da de var ferdige, hadde de skiftet til kjoler, shorts og løse skjorter. Håret var fortsatt fuktig, og hele følget kom inn med den duftblandingen av aftersun, sjampovasket hår og varm sommerhud som alltid følger etter en lang dag ved sjøen.

De tilbød seg å hjelpe, hjelpsomme og godt oppdratt som de alltid hadde vært.
Jeg sendte dem ut med skåler, vannkarafler og bestikk.

«Da har vi bidratt», sa Frida høytidelig da den siste skålen sto på bordet.

«En formidabel innsats», svarte jeg.

Hun ga meg en rask klem før hun forsvant ut igjen til de andre.

Middagen ble akkurat så livlig som jeg hadde forestilt meg. Samtalen beveget seg raskere enn jeg klarte å følge med på. Gamle klassekamerater ble nevnt med fornavn. Mange av dem hadde vært innom huset vårt flere ganger i forbindelse med fester og andre sammenkomster. 

Det var hyggelig å høre hvordan livene deres hadde utviklet seg. Noen hadde flyttet til Oslo. Én hadde begynt å studere i Bergen og allerede byttet fag. En annen hadde reist til Australia med en kjæreste og kommet hjem uten ham.

Hver historie førte til tre nye.

Frida hadde alltid vært sosial, men det var først da hun satt sammen med venninnene sine, at jeg virkelig så hvor rask hun var i replikken. Hun fortalte historier med hele kroppen, avbrøt seg selv og lo før hun kom til poenget. De andre protesterte, korrigerte og fylte inn detaljer hun beleilig hadde utelatt.

Kona mi og jeg deltok når vi slapp til, men for det meste lot vi samtalen gå sin gang. Det var godt å sitte der og høre på. Ungene hadde flyttet ut for flere år siden, og selv om vi hadde vent oss til stillheten hjemme, kunne jeg fremdeles savne den uforutsigbare energien de hadde fylt rommene med.

Maten ble godt mottatt. Fatene gikk rundt bordet flere ganger, og det viste seg raskt at jeg ikke hadde kjøpt for mye likevel. Da den siste poteten var borte og bare noen få blader lå igjen i salatbollen, satte jeg frem jordbær, vaniljeis og kaffe.

Solen hadde sunket bak åsen, men himmelen holdt fortsatt på lyset. Den var lysere ute over havet enn inne mellom trærne, og vannet i sundet skiftet mellom gråblått og blankt sølv når en båt passerte og dro en langsom stripe gjennom overflaten.

Etter middagen bar alle inn noe. Tallerkener og bestikk fylte opp kjøkkenbenken, mens resten av maten ble pakket inn og satt i kjøleskapet. Jentene gjorde et halvhjertet forsøk på å rydde ordentlig, men kona mi jaget dem ut før de rakk å gjøre kjøkkenet mer uoversiktlig enn det allerede var.

De tok med seg mineralvann, noen poser snacks og en bøtte med is tilbake til terrassen foran annekset, som hadde utsikt over sundet nedenfor.

«Bare kom inn hvis dere trenger noe», sa kona mi. «Døren er åpen.» 

Frida lovet at de skulle være stille.

Ingen av oss trodde særlig på det.

De forsvant nedover stien, og kort tid etter hørte vi musikken begynne igjen. Den var ikke høy, bare en svak rytme mellom trærne, blandet med latter og summingen av stemmer.
Jeg ryddet ferdig kjøkkenet mens kona mi tørket av bordet. Da oppvaskmaskinen var satt på og grillen stengt, hentet jeg en flaske fra vinskapet.

Det var en burgundisk pinot noir jeg hadde spart en stund. Ikke en av de virkelig kostbare flaskene, men fra en produsent jeg likte og en årgang som hadde fått tid nok til å finne balansen.

Fra skapet på terrassen hentet jeg frem to store burgunderglass. De var håndblåste, med brede klokker og en kant så tynn at den nesten forsvant mot leppene. Kona mi pleide å si at de var upraktiske, overdrevne og helt unødvendige.

Hun hadde naturligvis rett.

Likevel smakte vinen bedre i dem.

«Er det de glassene igjen?» spurte hun da jeg kom ut.

«Vinen fortjener dem.»

«Det sier du om all vin som koster mer enn en hundrelapp.»

Jeg satte glasset foran henne.

«Nettopp derfor kjøper jeg sjelden dårlig vin.»

Hun lo og løftet glasset mot lyset før hun smakte.

Vi hadde bare rukket noen få slurker da en av venninnene kom opp fra annekset. Det var en av dem jeg ikke kjente særlig godt.

Hun gikk forsiktig og holdt den ene foten litt løftet fra bakken.

«Har dere et plaster?» spurte hun. «Jeg tror jeg har tråkket på et glasskår.»

Det hadde begynt å blø ganske mye fra en liten rift under tåen. Hun hadde visst gått barbeint like utenfor terrassen, der en liten glassbit hadde ligget skjult mellom grusen og gresset.

«Sett deg ned, så ser jeg på det», sa kona mi.

Jenta satte seg i den lille sofaen på den andre siden av bordet, rett foran meg. Kona mi løftet foten hennes forsiktig, undersøkte såret og konstaterte at det ikke så dypt ut.

«Jeg henter Pyrisept og et plaster. Hold foten oppe så lenge.»

Hun forsvant inn i huset.

Den unge kvinnen løftet foten opp i sofaen og vred ankelen for å se under fotbladet. Bevegelsen fikk den lette sommerkjolen til å gli et stykke opp og til siden.

Jeg var fullstendig uforberedt.

Under kjolen hadde hun en liten, hvit truse i et tynt stoff som lot langt mer skinne gjennom enn hun antakelig var klar over. I noen få sekunder ble jeg sittende helt urørlig. Ikke fordi jeg ønsket å stirre, men fordi synet kom så brått at blikket mitt ikke fant veien bort med én gang.

Da jeg endelig klarte å rive meg løs, vendte jeg hodet mot sundet med en bevegelse som nok var mer påfallende enn diskret. Jeg lot som om noe ute på vannet krevde min fulle oppmerksomhet, selv om det ikke skjedde annet enn at en liten båt gled sakte forbi på den andre siden.

Heldigvis kom kona mi raskt tilbake.

Hun satte seg foran sofaen, løftet den unge kvinnens fot opp i fanget og renset såret. Jenta trakk pusten skarpt da Pyrisepten traff huden, men smilte nesten med én gang.

«Det går bra,» sa kona mi. «Du har vært heldig. Det er bare et lite kutt.»

Hun tørket bort blodet og festet et plaster godt rundt tåen.

«Ingen flere turer barbeint i mørket.»

«Jeg lover,» svarte jenta og satte foten forsiktig ned.

Hun takket, reiste seg og gikk tilbake til annekset.

Jeg tok opp vinglasset igjen.

Smaken var den samme som før, men konsentrasjonen min var det ikke. Det korte glimtet hadde festet seg i bevisstheten på en måte jeg verken hadde ønsket eller var særlig stolt av.

Vi ble sittende i hver vår stol ytterst på terrassen. Musikken fra annekset hørtes svakt i bakgrunnen, men ellers hørte vi bare dunkene fra en gammel dieselmotor på en båt som arbeidet seg langsomt gjennom sundet.

Luften var fortsatt varm. Varmen hadde satt seg i treverket, fjellet og veggene rundt oss, og nå slapp den gradvis taket. Det luktet svakt av sjø, furu og grillkull. Et sted lenger borte ropte en måke, selv om det for lengst var blitt for mørkt til at jeg kunne se den.

Vi snakket om dagen, om Frida og om hvor sjelden vi så henne sammen med hele vennegjengen. Kona mi fortalte litt fra arbeidsuken. Jeg fortalte mindre fra min. Samtalen gled etter hvert over i de små tingene som fyller et langt ekteskap. En list som burde males. Et vindu i annekset som var blitt tregt. Om vi burde bli en ekstra dag dersom været holdt seg.

Vi hadde vært gift i snart tjuefem år. Det betydde ikke at vi alltid hadde noe viktig å si til hverandre. Tvert imot. Noe av det beste ved et langt samliv var at stillheten ikke lenger trengte å fylles. Vi kunne sitte sammen uten å underholde hverandre og likevel kjenne at kvelden var delt.

Sen kveld gled mot midnatt.

«Jeg tror jeg gir meg,» sa hun og gjespet. «Det har vært en lang uke.»

«Gå og legg deg du skatt.»

«Kommer du snart?»

Jeg så ut over sundet. Et par lanterner beveget seg sakte mellom holmene.

«Om en stund. Jeg nyter siste rest av sommerkvelden.»

Hun reiste seg, la hånden kort på skulderen min og bøyde seg ned for å kysse meg.

«Ikke sovn her ute.»

«Det har aldri skjedd.»

Hun rettet seg opp og så på meg.

«Det har skjedd to ganger.»

«Det teller ikke når det er sommer.»

Hun ristet på hodet, samlet håret i nakken og gikk inn.

Jeg hørte henne bevege seg gjennom stuen, deretter opp trappen. Etter en stund ble lyset i gangen slukket. Soverommet vårt lå i etasjen over, vendt mot baksiden av huset, og da døren der oppe ble lukket, var jeg alene igjen med vinen og sommernatten.

Jeg skjenket ikke mer. Det som var igjen i glasset, var nok.

Vinen hadde åpnet seg mens vi satt der. Den duftet mørkere nå enn da jeg helte den opp, med noe jordlig under frukten. Jeg lot glasset hvile i hånden og tok små slurker. Det var ingen grunn til å skynde seg. Natten var mild, stolen god og neste dag fri for avtaler.

Fra annekset nedenfor kom et plutselig latterutbrudd. Noen hysjet på de andre, uten særlig virkning.

Deretter ble det roligere igjen.

En båt med en liten gruppe ungdommer passerte gjennom sundet med lav fart. Det grønne og røde lyset gled mellom holmene før begge forsvant bak en odde. Kjølvannet nådde svabergene lenge etterpå, først som en svak hvisking, deretter som noen langsomme slag mot steinen.

Jeg satt til mørket hadde lagt seg ordentlig mellom trærne.

Da jeg til slutt så på klokken, var den blitt noen minutter over ett. Jeg fylte på litt mer vin og tok det med meg inn.

Jeg slo av lyset på kjøkkenet og gikk lydløst gjennom stuen.

Det vanlige badet lå rett ved soverommet vårt. Rørene kunne lage overraskende mye lyd, særlig når dusjen ble brukt, så jeg gikk i stedet ned trappen til sokkeletasjen. Badet der nede var blitt bygd da vi utvidet hytta. Det var større enn vi egentlig hadde behov for, med dusj, brede flater i stein og et boblebad som ble brukt langt sjeldnere enn vi hadde forestilt oss da det ble installert.

Jeg lukket døren bak meg, dempet belysningen og satte vinglasset på benken ved vasken.

Flisene var kjølige under føttene. Jeg skrudde på det dempede lyset over speilet i stedet for taklampene, tok av meg klærne og la dem over en stol. Deretter gikk jeg inn i dusjen.

Det varme vannet traff nakken og rant nedover ryggen. Jeg ble stående lenge nok til at lydene fra huset forsvant bak sildringen. Salt, røyk og den siste varmen fra dagen skylte av kroppen. Da jeg omsider stengte kranen, var badet fylt av lett damp.

Klokken på hyllen viste kvart over ett.

Jeg tok et håndkle, tørket håret og lot det gli raskt over kroppen. Resten kunne lufttørke. Deretter løftet jeg det tomme vinglasset fra benken og gikk mot døren.

Idet jeg nærmer meg døren åpnes den innover. Jeg skvetter til og mister glasset ned på gulvet. Glasset eksploderer i tusen fine og syltskarpe biter utover gulvet rundt føttene mine.

Den unge kvinnen med plaster på tåa så skrekkslagen ut og var like forfjamset som meg.

Stå stille, sa hun fort. En helt unødvendig beskjed tenkte jeg mens jeg vurderte mulighetene.

Der stod jeg, kliss naken foran den unge kvinnen som fremdeles er iført den lille gjennomsiktige hvite trusen. Unge og halvtunge bryster med stive brystvorter lyser mot meg.

«Jeg trenger visst litt hjelp her», sa jeg mens jeg forsøkte å beholde et minimum med verdighet. Jeg forklarte hvor hun kunne finne kost og kostebrett. Jeg så på den faste rumpen som forsvant ut av badet og i retning av boden i enden av gangen utenfor.

Jeg ser ned og ser det glimte i glass i halvmørket både foran, mellom bena og bak. Hun kom raskt tilbake, satte seg på huk og koster forsiktig glass opp på brettet.

Jeg ser ned på de myke kurvene, den tynne stringen som forsvinner ned mellom velformede rumpeballer.

Det neste som skjedde var bare ikke til å unngå. Pikken reiser seg. Hun dufter nydelig parfyme, og staken står stivt ut i luften over hodet hennes. Hun har ikke sett tilstanden min der hun sitter konsentrert og koster opp glass.

Jeg kjente panikken komme krypende når jeg tenkte på hvordan denne historien kunne bli delt ute i annekset.

Hun trengte bare å løfte hodet så ville hun ha pikken i munnhøyde. Og det var akkurat det som skjedde idet hun hadde kostet det fritt mellom bena og litt bak ham.

«Ferdig», sa hun muntert idet hun så opp. «Nå kan du»… Setningen stoppet i luften.

«Oi», sa hun bare. 

Hun stirret på den grove staken som stirret tilbake med et vått øye. Resolutt grep hun rundt den med den ene hånden, gapte og lot pikkhodet forsvinne inn i den varme munnen. Jeg så måne, sol og stjerner. Jeg visste hva jeg burde gjøre, men hadde ingen evner til å følge opp den mest logiske handlingen.

I stedet tok jeg forsiktig tak rundt hodet hennes og lot hoftene sakte bevege seg frem og tilbake. Pikken gled over våte lepper, ut og inn av den sultne munnen. Hun ville, jeg ville.

Hun holdt fast rundt kukroten, runket meg sakte i takt med hoftene mine som skjøv pikken inn i munnen hennes. Det rant sikkel ut av munnen hennes og nedover de nakne brystene.

Jeg blir stående, nyter. Ser hodet til den unge kvinnen bevege seg i et rolig tempo i det hun møter hoftene mine og lar kuken gli inn og ut av munnen. 

Små vellystelyder kan høres svakt mens hun suger og tar i mot stoltheten min. Hun slikker, suger, og lar tungespissen leke med kukhodet før det glir inn i varmen igjen. Jeg kjenner at opphisselsen brer seg i kroppen med en styrke jeg ikke har kjent på lenge. Jeg har lyst til å la spruten komme rett i munnen hennes, knulle henne bakfra, ligge oppå henne og kjøre pikken til bunns. Jeg vil alt på en gang.

Jeg har ennå ikke sett henne der nede. Trangen til å se henne, leke med den unge kvinnen, begrave ansiktet mitt i kjønnet hennes, suge på klitoris og gli til bunns i den unge kvinnens fitte overmanner meg. Jeg løfter henne bestemt opp.

«Jeg må ha deg, vil du», spør jeg lavt? Stemmen min er hes.

Hun nikker bare. 

«Eh, jeg må bare på do først», hun smilte. «Det var derfor jeg egentlig kom», fortsatte hun og smatt raskt bort til toalettet, dro ned trusen og satte seg ned. Hun gjorde seg ferdig og trakk ned.

Jeg tok henne i hånden og geleidet henne ut av badet og inn på et lite soverom nederst i gangen. Rommet vender ut mot sundet, men er lengst mulig vekk fra annekset og soverommet ovenpå der min kone sover. Jeg snur henne rundt og skyver henne ned på sengen så hun blir sittende med ansiktet mot pikken igjen. Før jeg rekker å skyve henne bakover har hun pikken min i munnen igjen.

Herregud for en deilig følelse. Jeg lar henne suge mens jeg betrakter den yppige kroppen ovenifra. Myke hofter stikker ut på sidene, og jeg kan skimte brystene som duver i takt med sugingen. Jeg lar hendene gli ned, griper rundt de deilige brystene. Brystvortene er harde og jeg napper forsiktig i dem vekselvis med forsiktig massering av de myke brystene.

Nå er det min tur. Jeg vil se henne nedentil. Jeg skyver henne forsiktig bakover slik at hoftene hennes ligger akkurat på innsiden av sengekanten. Jeg setter meg på knærne mellom bena hennes. Synet er utrolig opphissende. Det er åresvis siden jeg sist så inn i en ung kvinnes kjønn. Leppene syntes tydelig gjennom det tynne stoffet. En glattbarbert fitte glinser mot meg, leppene adskilt av trusen som har glidd inn mellom dem.

Jeg legger hele håndflaten mot kjønnet hennes, krummer hånden og lar langfingeren gli inn mellom leppene utenpå trusestoffet. Hun sukker i det den glir over klitoris. Jeg presser den ned og gnir forsiktig frem og tilbake. Hun løfter opp og holder bena fra hverandre så jeg har den beste utsikten man kan ha en situasjon som dette.

Jeg tar tak i trusen på hver side av hoftene hennes og drar den opp. Hun hjelper til mens jeg allerede har ansiktet mitt begravd i et vått kjønn. For en fukt. For en deilig duft. For en deilig fitte. Tungen min finner veien inn i hullet. Leker seg vei opp og ned langs sprekken. Leppene mine suger seg fast i klitoris før jeg med sugende bevegelser lar den lille tappen gli inn og ut av munnen min. Hun stønner, holder rundt hodet mitt og presser meg ned mot kjønnet.

Jeg lar samtidig langefingeren gli prøvende inn i henne, finner veien til g-punktet og presser mens jeg stadig behandler klitoris med munnen. Stønnene blir markant høyere. To fingre til glir inn. Fukten omslutter dem. Fyller henne opp samtidig som langefingeren masserer g-punktet.

Bare ett minutt senere begynner kroppen hennes å riste. Hun presser hodet mitt hardt mot fitta mens hun beveger hoftene mot munn og fingre. Det er klissvått rundt åpningen og hun har åpnet seg så enda en finger kan gli inn. Fire fingre knuller henne så langt inn de kommer mens munnen fremdeles suger seg fast i klitoris.

Hun stønner og holder hodet mitt stadig i et fast grep og presser mot underlivet sitt. Jeg fortsetter. Skjønner at det ikke er over for henne. Jeg vrir hånden slik at jeg igjen treffer g-punktet, presser hardere mens fingrene glir ut og inn av henne. Hun kommer igjen. Hun får akkurat tak i en pute som såvidt rekker å dekke over munnen hennes før hun skriker inn i den.

Mens den deilige kroppen ennå rister og skjelver i ekstasen, reiser jeg meg resolutt, plasserer pikkhodet mot åpningen og lar den tykke staven gli rett til bunns med et eneste støt. Hun roper et eller annet inn i puta, men nå fokuserer jeg på å knulle. Jeg har ingen planer om å ta henne forsiktig. Jeg tar tak i anklene og drar bena opp og ut til siden så langt det går. Hoftene mine støter så hardt jeg klarer mot underlivet hennes. 

Det surkler våtlyder når pikken går til bunns og hoftene mine treffer kjønnsleppene. Jeg er i min egen verden nå. Enser ingenting rundt meg. Har all oppmerksomhet mot våte lepper som omslutter pikken. Mot hennes våte indre som suger meg inn og gir den deilige friksjonen som lokker frem orgasmen. Jeg spruter inn i fitta. Det kjennes våtere, villere, og deiligere enn jeg noen gang kan huske.

Rykningen vil ingen ende ta kjennes det ut som. Jeg støter inn i henne og spruter igjen og igjen. Jeg ser ned og nyter hvordan den store pikken min baner seg vei mellom hennes perfekte fittelepper. Jeg nyter å ta henne og bare fortsetter å knulle med stiv pikk.

Fingrene hennes finner veien til klitoris. Hånden ligger flatt over kjønnet og beveger seg hurtig frem og tilbake mens jeg fortsetter å pumpe den harde pikken til bunns med harde bevegelser. Jeg kan neppe få en orgasme til så fort, men jeg nyter synet, situasjonen, den deilige unge kvinnen og synet rett under meg der hun onanerer med meg som knuller henne som besatt.

Jeg føler meg helt konge. Pikken viser ingen tegn til å ville gi seg, men er like hard og klar. Jeg endrer rytmen. Lar pikken gli helt ut så jeg kan se det glinsende hodet komme ut like foran åpningen, før den glir bestemt til bunns igjen.

Hun stønner oppmuntrende. Liker tydeligvis forventningen like før jeg glir inn igjen. Hånden gnis presser hardere og raskere ned mot klitoris, kroppen bøyer seg svakt opp så de brune magemusklene strammer seg vakkert mot meg. Hun kommer igjen. Hun biter tennene sammen, hveser og stønner mens kroppen igjen rystes av en sterk orgasme.

«Å herregud», hikster hun mellom spasmene.

Orgasmen får overkroppen til å spenne seg i sterke rykk. Jeg ser fascinert på mens orgasmen hennes sakte ebber ut. Kroppen hennes flater helt ut på sengen. Armene blir liggende slapt på siden mens bena henger på utsiden av sengekanten. Jeg kryper opp i sengen og legger meg på siden av henne. Vi blir liggende urørlige.

Jeg ligger med øynene igjen. Kjenner at pulsen har funnet sin normale takt igjen. Jeg begynner å tenke på hvordan jeg skal unngå at situasjonen blir mer klein enn jeg føler at den begynner å bli. Den unge kvinner rører på seg ved siden av meg. Før jeg visste ordet av det kjenner jeg et fast grep rundt pikken og en sulten munn som glir ned over pikkhodet.

Jeg løfter opp hodet og ser bakhodet hennes bevege seg opp og ned.

Jøje meg tenker jeg. Men det er for deilig til å protestere. Det er lenge siden jeg har vært utsatt for en sånn iver.

Jeg skyver på henne slik at hun blir sittende på knærne mellom bena mine. Jeg kan spre bena og la henne komme ordentlig til og samtidig få god utsikt der hun igjen konsentrerer seg om sugingen.

Med rolige bevegelser glir munnen opp og ned på skaftet, langt inn og nesten helt ut. De deilige leppene leker med pikkhodet før hun lar skaftet gli inn i munnen igjen så langt hun klarer. Jeg holder hodet hennes med en hånd på hver side og begynner å bevege hoftene mot munnen. Knuller munnen hennes raskere og raskere. Synet er ubeskrivelig. Følelsen er ubetalelig. Orgasmen er uunngåelig.

Jeg rekker såvidt å stønne frem at jeg kommer før jeg kjenner at spruten er på vei opp. Hun lar munnen omfavne pikken samtidig som hun runker. Hele satsen kommer i munnen hennes. Hun gjør ingen mine til å trekke seg unna men fortsetter å suge. Hun bokstavelig talt melker meg tom.

Jeg ser opp igjen. Hun smiler mot meg.

«Nå må jeg stikke», sier hun, smetter på seg trusen og forsvinner ut døren før jeg rekker å reagere.

Ingen grunn til å belymre seg for kleinhet her nei, tenkte jeg og ristet på hodet over hele situasjonen.

Jeg sank sammen på sengen og stirret i taket. En opplevelse jeg nok aldri kom til å glemme, og det verste var at jeg kjente lysten komme krypende igjen når jeg tenkte på den unge og virile kroppen. Hun var vidunderlig deilig og jeg hadde forsynt meg uten å nøle hadde sjansen bydd seg.